Ny bok om håndverk på Maihaugen

Stiftelsen Lillehammer museum har kommet med en jubileumsbok: "Hundre år med håndverk på Maihaugen". For hundre år siden fikk museet et spesielt ansvar for å ta vare på håndverkstradisjoner. 

Et særskilt ansvar for håndverk

Allerede i 1921 fikk Maihaugen av Stortinget et særskilt ansvar for ivaretakelse og formidling av håndverk, en oppgave som Maihaugen og Stiftelsen Lillehammer museum har videreført siden gjennom en rekke satsinger.

Maihaugens grunnlegger Anders Sandvig (1862-1959) var levende opptatt av håndverket. Innsamlingen av redskaper og verktøy til Maihaugen, gjennomført av pionerer som Gunvor Ingstad, skulle danne grunnlag for det som senere ble den nasjonale håndverkssamlingen "De gamle verksteder". Gjennom dette arbeidet ble gjenstander sikret for framtiden og formidlet gjennom oppbygde verksteder – en billedbok om gamle håndverk. Sandvig, og de mange fagfolk og ildsjeler etter ham, har skapt en unik samling å fordype seg i og søke inspirasjon fra.

Satsingen har blitt videreført og forsterket i nyere tid gjennom opprettelsen av det som nå heter Norsk håndverksinstitutt og videreføringen av Maihaugens nasjonale håndverkssamling til et nytt, levende Håndverkskvartal i Byen på Maihaugen.

Håndverkets mange roller

I boka skriver ulike bidragsytere fra Stiftelsen Lillehammer museum om håndverkets rolle på museum. Artiklene beskriver begrepet håndverk på ulike vis. Mens håndverk for mange forstås som gjenstander, bygninger og objekter, vil håndverk for andre være det levende håndverket, og praksisen som blir overført fra generasjon til generasjon.

Selv om alle er enige om å ta vare på det tradisjonelle håndverket, vil det kunne være slik at en tenker ulikt om hva håndverk er, og dermed også om vern. Artiklene i boka viser hvordan håndverket, både i form av gjenstander og som praksis, gir mening når det sees i en sammenheng.

Håndverk for framtiden

De faglige utgangspunktene og temaene for artiklene er ulike, men noe er felles: Boka viser en sterk tro på at tradisjonshåndverket har et stort potensial i framtiden, for formidling, rekruttering av nye håndverkere og til innsikt i bærekraftig bruk av naturressurser.

Forfatterne av jubileumsboka har bred og variert fagbakgrunn, og alle har en relasjon til Maihaugen eller til Norsk håndverksinstitutt.

Redaktører for boka har vært førstekonservator Kristina Skåden ved Maihaugen og spesialrådgiver ved Norsk håndverksinstitutt, Einar Stamnes. Boka er rikt illustrert med eksempler på det mangfoldige håndverket på Maihaugen.

Bidragsytere

Eivind Falk, instituttleder ved Norsk håndverksinstitutt og rådgiver ved Norsk håndverksinstitutt Jarle Hugstmyr, slår et slag for verdien av det levende håndverket på museum. Førstekonservator NMF Kristina Skåden har funnet frem til fem ulike håndverksbidrag som utgjør tråder i Maihaugens historiske vev. Konservator NMF Else Braut har undersøkt Gunvor Ingstads vitenskapelige reise til Stockholm og dens betydning for hennes pionerarbeid for håndverksamlingene på Maihaugen.

Den rike folkekunsten og bygdehåndverket i Gudbrandsdalen er tema i artikkelen av konservator NMF Kåre Hosar. Mange av de omtalte gjenstandene er å se i museets nye basisutstilling Impulser. Eivind Falk beskriver også utviklingen fra håndverksregister til dagens Norsk håndverksinstitutt med dets særlig ansvar for den immaterielle, levende kulturarven. Ågot Gammersvik, tidligere direktør ved Stiftelsen Lillehammer museum, beskriver hvordan arbeidet med tradisjonshåndverket gjennom prosessuell restaurering har bidratt til bygningsvernet på Maihaugen.

Jon Godal, mangeårig formidler av tradisjonshåndverk og tidligere ansatt ved Norsk håndverksinstitutt, viser hvordan det sentrale begrepet handlingsbåren kunnskap kan forstås. Hilde Ekeberg, rådgiver ved Norsk håndverksinstitutt, har analysert hvordan håndverksstipendiatene bruker museet, og hvordan deres blikk på de rike håndverkssamlingene på Maihaugen kan gi nye innsikter. 

Tidligere avdelingsleder for drift og bygningsvern, Torger Korpberget, gir et innblikk i hvordan Maihaugen arbeider med vedlikehold av den betydelige bygningsmassen. Avdelingsleder for kulturhistorisk avdeling, Kjell Marius Mathisen, beskriver den historiske bakgrunnen for oppbyggingen av Byen på Maihaugen, håndverkets rolle og det nye Håndverkskvartalet. Og museumshåndverker Jørn Ulven gir oss et innblikk i håndverkernes hverdag på Maihaugen. Avslutningsvis drøfter direktør for Stiftelsen Lillehammer museum, Audun Eckhoff, grunntrekk i Martin Heideggers filosofi og hans forhold til håndverk.